Det begynner med at internettsidene raser over skjermen min. På en eller annen måte har det faktum at jeg pent spurte om baby kunne åpne mailen min ført til en uendelig løkke av vinduer som reproduseres raskere enn jeg greier å x’e dem ut. Jeg skynder meg å koble av strømmen, puster rolig ut. Min planlagte plan om å ta backup når alt på baby er kategorisert og klar for evighetsbaring stanger meg i panna. For om baby har fått influensa og penselinen starter henne fra scratch når sykdommen endelig slipper taket da.. Jeg har hele livet mitt på henne.

Jeg puster ikke like rolig når det samme skjer atter en gang like etterpå. Heldigvis lover Prinsen med å ta en titt på henne ikveld, “slapp av, det er ikke noe galt med henne” prøver han å berolige meg. M’mm, sikkert.

Det er ikke ofte jeg tyr til skolens maskiner, til og med på datarommet settes laptopen opp. Men nå har jeg intet valg. Dessverre er jeg redd det er meg det er noe galt med idag, for ikke en gang her vil mailen min gjøre sitt inntog på skjermen. Ikke andre sider jeg pleier å oppdatere meg på heller. Så, hva skjer? Jeg kan ikke skrive en hel oppgave-blogg på info fra Trønder-Avisa som dessverre er noe av det eneste jeg faktisk får tilgang på nå! Er det virkelig energien som strømmer fra fingertuppene mine som kjører harde sykdomsslag på alt jeg rører av elektronikk idag?

Stay tuned..