Rebecca + Thomas = 3 år

Og atter en gang setter jeg meg ned med sommerfugler i magen.
Atter en gang er det en dag og feire.
Vi begynner å bli flinke på det her.

Årene går.

”Jeg så deg med en gang. Du var akkurat slik jeg husket deg. Samme smilet.
Du hadde solbriller på hodet”.
Thomas blir ivrig når han forteller om den dagen jeg fløy til Sandefjord.
Jeg husker godt at jeg hadde solbriller på hodet. Jeg husker godt hvilket inntrykk jeg ville gi på ham med en eneste gang. At jeg ville virke kul. Tøff nok. Søt nok. For ham.

”Der sto du da jeg kom inn døra fra rullebanen”, jeg tar et godt tak rundt armen hans i det vi er på vei til gaten min på Torp. Årets sommerferie i Sandefjord er over, det skal gå mange uker før vi er sammen igjen i Bergen. På ordentlig. Som samboere.

”Du la hånden din på kneet mitt i bilen på vei inn til byen, husker du?” Jeg smiler av entusiasmen hans. Og nok en gang husker han rett. Månedene fra da vi møttes i Florida til jeg kom Sandefjord var som blåst vekk. Kjemien var den samme, den lekne, den kjærlige.
”Om det noen gang går dårlig mellom oss vet vi begge at vi har et eventyr som holder oss sammen. Jeg tror det gjør oss sterkere”. Jeg elsker deg Thomas. Thomas min.

I dag er det 3 år siden vi ansikt til ansikt bestemte oss for at dette skulle vi satse på. Vi skulle bli oss. Ja, vi er en lyserød kjærlighetshistorie. Ja, vi er lykkelige.
For noen dager siden fikk jeg spørsmål om jeg hadde de samme følelsene for Thomas i dag som jeg hadde den gang. For 3 år siden.
Jeg grunnet på det, kjente på det.
”Nei” var svaret. De er så mye sterkere. Forelskelsen sitter dypere, avhengigheten kan ikke måles, latteren vil ingen ende ta. Vi er fortsatt oss.

Vi begynner på nok en ny høst, den første var på hver vår del av landet, den andre var med viten om at vi straks skulle befinne oss i hver vår del av verden. Den tredje var i samme by. Og nå vår fjerde i samme hjem. Vi skal skape et hjem. Være oss.

Gratulerer med 3årsdagen prinsen min.
Og velkommen hjem til Casa del Hugleik.
Hjemmet av kjærlighet.

Årene går.
Vi er fortsatt oss.
Du er elsket.

Hvordan bruke minst mulig energi under årets største flytteprosjekt.

Joh, den hemmeligheten deler jeg gladelig med deg; få spysjuka.
Dermed stiller svigermor og svigerbror opp med vaskespann og elektrikerkunnskaper i tillegg til sterke bære-armer mens du ligger mest stakkarslig på en enslig madrass. Kjipt i øyeblikket, joda. Men ser vi langsiktig på det kom nok jeg aller best ut av denne helgen.