Telefonen ringer. Oslonummer jeg ikke kjenner. Garantert telefonselger. Eller kanskje Monica.
Eller kanskje noen andre jeg kjenner sørøstpå. Eller kanskje telefonselger. Mest sannsynlig telefonselger.

“Hallo?”
“Hallo? Er det Rebecca?”
“Det e det”
“Hei Rebecca. Det er Ali (etellerannetikkenorskt) som ringer fra Netcom. Hvordan er det i Bergen da? Regner det eller er det sol?”
“Her rægne det. Som vanlig vettu.”
“Her i Oslo er det litt sol.”
“Da like æ dæ ikke *latter*” 
“Jeg ringer deg fordi vi holder på med en kampanje akkurat nå. Så jeg lurte på hvilket abonnement du har?”
“Æ har vært abonnent hos dåkk før æ. I mange år, så æ e egentlig ikke intressert.”
“Har du vært i familien vår i mange år og så har jeg ikke sett deg? Neeehei. Det kan jo ikke være mulig?”
“Haha, stygt reidd for det.”
“Hvorfor vil du ikke være i familien vår lenger da?”
“For æ å samboern min ringe gratis, og vænnan min, og familien min, sia vi aill har Chess (_litt_ må være lov å overdrive når man blir utsatt for en pågående selger).”
“DET er den eneste grunnen? At alle venninnene dine har Chess?”
“Mnei. Ikke bare det. Men samboern min og da.”
“Har du samboer og? Da vil jeg ikke snakke med deg. Neeeeida.”
“Heh. Nei.. *kremt* Men æ e ikke interessert æ asså.”
“Men jeg kan gi deg 13timer gratis ringetid hver måned, og gratis telefon, det er 900kr spart bare i ringetid. Koster nesten ingenting i måneden heller.”
“Det hørres vældig interresant ut (tenker på min lettere slitte nokia som har pepet av smerte helt siden fadderuken), men nei. Æ vil ikke. Beklage.”
“Hvor i Bergen bor du da? Midt i sentrum eller utenfor?”
“Sentrum, æ orke ikke å ta buss. Det bli for dumt.”
“Du skjønner, jeg bodde i Bergen i mange år, men så flyttet jeg til Oslo for å studere.”
“Men mainn kainn da fint studer her?”
“Jeg har hele familien min her skjønner du. Så jeg måtte flytte til Oslo. Men jeg skal tilbake til Bergen om 2 mnd.”
“M’hmm.”
“Kanskje jeg finner deg på en café i Bergen.”
“*latter* Så vi kan diskutere dette?”
“Jeg skal bli salgssjef skjønner du. Og da kan jeg fikse sånn supertilbud til alle venninnene dine. Og samboern din som jeg ikke liker.”
“*latter – igjen* Ja, fiks det du.”
“Du er født i 84 du?”
“Ja.”
“Det er jeg også. Når i 84 da?”
“Koffer spørr du? Sitt ikke du med all informasjon’n om mæ forran dæ no da?”
“Det er pc’en som har informasjonen, ikke jeg. 13/12-84. Da er jeg litt eldre enn deg. 24/02-84.”
“Heh. Ja. Kjipt å vårrå desemberbarn veit du.”
“Men du er sikker på at du ikke vil ha gratis telefon fra meg? Ingen andre får det tilbudet, det er spesielt fra meg til deg.”
“Ja, æ e heilt sikker på det. Takk for tilbudet men nei takk.”
“Sikker?”
“Ja”
“Vel, ha en kjempefin dag da Rebecca, så snakkes vi i Bergen.”
“Hadem”

Og slik slår du ihjel 5 minutter med Ali-telefonselger.