“Det lukter godt” sier prinsen, ser på meg med skyldtynget blikk i det han tar imot båten.
Jeg vet. Det lukter så alt for godt. Det er starten av oktober og jeg spiser sesongens første klementin, greier til og med å få av skallet i ett stykke, men glemmer i luktesrusen å ønske meg noe. Det er ingen fare. Det blir ikke det siste gangen jeg prøver.
Klementin. Jul. Først høst. Så eksamen. Så jul. Vinter. Aking ned Fløyen. Snøborger. Varm nese mot kald rute. Tykke votter som kjemper for å holde rundt hånden inne i det andre paret tykke votter. Kram snø under vinterskoene. Skoene med pels. Marsipan. Jul. Jul. Jul. Og enda flere klementiner.

Og Thailand.
Denne høsten kommer til å bli fin.