You are currently browsing the monthly archive for januar, 2009.
Det regner ute. 2009 gjorde sitt brutale inntog i hverdagen min og nå regner det ute. 2009.
Jeg kunne ikke, virkelig ikke, forstå hvordan vi skulle uttale årene etter milleniumsskiftet. Det var i 1994. Nittennittifire. Av en eller annen grunn hadde den lokale telefonkatalogen forvillet seg inn på toalettet vårt. Vi hadde adskilt toalett og bad. Og veggene på toalettet var umalt panel. Jeg kunne sitte lenge lenge inne på do og se på figurene kvistene i treet lagde. Engel til høyre bak do, rev rett frem, fluer rett ved dopapiret. Og mange ganger senere har jeg ønsket å vite om de noen gang malte over panelet og alle figurene mine. De som flyttet inn etter oss. Gjorde vårt hjem til sitt eget. Men det var altså 1994 og jeg satt som vanlig på dolokket og fant på historier med figurene mine. Rett ved dodøra lå telefonkatalogen, og på tegninga som en eller annen barnehagedrittunge hadde tegnet og dermed vunnet og dermed fått forsiden av telefonkatalogen (sjalu? jeg?) var det trykket fire tall, to av dem like. 1 – 9 – 9 – 4. “Nittennittifire”. Om 6 år, 6 lange år, kunne man ikke si årstallet på denne måten lenger. Og jeg fikk det ikke til å stemme. “Tjuehundre? Som i nittenhundre? Eller tjueto om 8 år som i nittento eller nittennullto, men det går jo ikke for tjueto er jo et helt annet tall enn tjuenullto OG JEG FORSTÅR IKKE HVORDAN DET BLIR!” (filosofisk var man må vite).
Så har vi kommet til tjuenullni. Totusenogni. Jeg begynner å bli gammel. Uten å oppbevare telefonkatalogen på toalettet. Ikke at jeg en gang har telefonkatalog i disse miljø-tider. Gulesider.no. Hvem har vel bruk for papiroppslag? Og jeg har blitt voksen. Og det regner. Og jeg sa til Sara at jeg blogger når jeg har det bra. Så da må jeg skrive nå, for jeg har det unektelig veldig bra.
Det regner, altså er jeg tilbake i Bergen. Og det er ingenting som kunne føltes bedre. 2009 – bare kom. Jeg tar imot deg med åpne armer.
