Det var en bowlingkule, ingen tvil. Eieren av kula mente at magen var formet sånn grunnet mangel på lang rygg. Jeg forbannet selvfølgelig min lange rygg. Forbanna lange rygg. Jeg får sikkert sæggemage. Garantert. Hadde noen sagt at Marthe hadde gjemt en bowlingkule eller basketball under kjolen hadde jeg ikke tvilt et sekund, for dama var fit som få, vakker som aldri før og strålende som.. Som kanskje bare en gravid kvinne kan være. Vel – der gikk den tankerekken.

Igår kveld, bare to dager etter et helt herlig møte med kanelboller, te, åpne samtaler og latter, kom beskjeden om at bowlingkula var sendt av gårde og at prinsesse Mathea for første gang hadde sett dagens lys/kveldens solnedgang. Gratulerer så mye med jenta deres, Marthe og Rasmus – jeg gleder meg som en unge selv til å se dere, og ikke minst den nye verdensborgeren.

Og mens jeg venter får jeg fortsette å forbanne meg over den lange ryggen min. Sæggegravidmage. Buu.