Where the hell is Matt?

Jeg skulle ønske jeg kunne påstått at jeg er unormalt følelsesladet om dagen. Men dessverre. Jeg kan ikke det. Jeg er født sånn, med en tåre i øyekroken som renner over av gode klemmer, triste filmer, gamle menn (jeg tror absolutt at alle gamle menn er ensomme), sterke reklamer og glade smil.

Og dette er filmene som fikk meg til å bryte ut i spontan klapping og høylydt gråting. Helt alene, hjemme på sofaen, i dag. Jeg må ut. Ut, bort og vekk. Jeg vil også danse med alle disse menneskene.

Og slik begynte eventyret (hentet fra wherethehellismatt.com):

Matt is a 32-year-old deadbeat from Connecticut who used to think that all he ever wanted to do in life was make and play videogames. Matt achieved this goal pretty early and enjoyed it for a while, but eventually realized there might be other stuff he was missing out on. In February of 2003, he quit his job in Brisbane, Australia and used the money he’d saved to wander around Asia until it ran out. He made this site so he could keep his family and friends updated about where he is.

A few months into his trip, a travel buddy gave Matt an idea. They were standing around taking pictures in Hanoi, and his friend said “Hey, why don’t you stand over there and do that dance. I’ll record it.” He was referring to a particular dance Matt does. It’s actually the only dance Matt does. He does it badly. Anyway, this turned out to be a very good idea.

A couple years later, someone found the video online and passed it to someone else, who passed it to someone else, and so on. Now Matt is quasi-famous as “That guy who dances on the internet. No, not that guy. The other one. No, not him either. I’ll send you the link. It’s funny.”

Og det er de. Linkene og filmene altså. Og dansingen. Helt fantastisk morsomme. Den dårlige dansingen har gjort Matt ganske så berømt, 3 videoer har det kommet ut av prosjektet, og den jeg viste her er den siste. Gå på nettsiden hans for mer informasjon. Jeg hadde gladelig byttet plass med ham. Where the hell is Becs?

Human Steps

For litt siden fant jeg tilbake en utrolig herlig dansesnutt som jeg drømte meg inn i da jeg var yngre. Og man tar seg den dag i dag i å drømme seg tilbake til den tiden da man hadde et lite snev av håp om å en dag kunne ta de samme trinnene. Virkeligheten tok da endelig tak i meg og beviste at det ikke var mulig.. Men bare tenk om!