You are currently browsing the tag archive for the 'tap' tag.
Det forundrer meg at det fortsatt er lyst når jeg småløper ut av døra. Kaldt er det heller ikke.
Heldigvis har han ikke gjort det vanskelig for meg å finne ham, og det er ikke mange skrittene som trengs før jeg kan klemme ham hardt inntil meg. Kjenne den harde kroppen stritte imot selv om den aller helst bare vil være liten.
Jeg har ikke ord. Han vet at jeg ikke finner dem.
I det jeg fumler for å finne nøkkelhullet med nøkkelen gyser det gjennom meg. Våren er fortsatt ikke her. Og redselen kommer til å fortsette og holde den unna. Det er mørkt.
